Innspill:
Gode nettdata - hvorfor og hvordan?
Nå som støvet etter fiberutbyggingen begynner å legge seg, flyttes fokuset fra graving av grøfter til effektiv drift. I dette innlegget viser Sigmund Gaaren hos Smallworld Nordic hvorfor god dokumentasjon er viktig, og hvordan det kan oppnås.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Dette kan virke overveldende, men om man bryter det ned og jobber seg gjennom stegvis, og over tid, bør det være mulig å oppnå for alle som eier et nett.
Når forretningen endrer karakter er det en god anledning til å tenke igjennom hvorfor og hvordan man bør utnytte nettdokumentasjonen man har tilegnet seg underveis, og som skal forbedres og utvides fremover.
Hvorfor ha god dokumentasjon?
La oss begynne med HVORFOR. Det burde være rimelig åpenbart at det er gunstig å ha orden på sin nettdokumentasjon, av mange grunner, her er noen av dem:
● Hurtigere leveranser til nye kunder, for eksempel fra homes passed til homes connected, med tilhørende forbedret kontantstrøm og kundetilfredshet.
● Høyere oppetider som følge av bedret kontroll på planlagt arbeid og mer effektiv feilretting.
● Lavere kostnader til utførende enheter, interne og eksterne, ved at oppdrag utføres mer effektivt og riktig på første forsøk.
● Presise analyser til for eksempel markedskampanjer, nettutbygging og planlagt arbeid, som igjen gir økt kost-nytte for investeringer og løpende tiltak.
● Mer effektive, fornøyde og friske medarbeidere!
● Bedre kontroll ved åpning av nettet for innhold fra tjenesteleverandører, jamfør krav fra myndigheter ved Nkom.
● Økt verdi på infrastrukturen, hvilket er spesielt aktuelt i disse konsolideringstider.
12 steg til gode nettdata
HVORDAN man skal forvalte, utvide og berike de nettdata man har lagt inn i løpet av utbyggingsfasen, samt øke datakvaliteten hvis nødvendig, kan nok fortone seg som noe uoverkommelig for mange netteiere. Vi har gjennom flere år hjulpet operatørene med å få kontroll på sin dokumentasjon, og nedenfor er noen anbefalte steg på veien, i noenlunde kronologisk rekkefølge.
NB! Anbefalingene forutsetter at man har en form for nettdokumentasjonssystem på plass, som minimum har en datamodell som representerer nettutstyr og -struktur (digital tvilling), en geometrisk database og visualisering av alle objekter utendørs (i kart) og innendørs. Hvis det ikke er tilfelle, er det på tide å anskaffe; det er ikke effektivt å jobbe med prosjektmapper, løse tegninger og regneark i det lange løp.
Slik kan du gå frem for å oppnå gode nettdata:
Beskriv hvordan nettet fysisk er bygd opp med grøfter, rør, kabler, skjøter, kummer, skap, kundeutstyr, noderom og alt som skal til for å få det til å fungere. Deretter bygger man på med logiske forbindelser, som for eksempel ende-til-ende fra kunde til sentral i aksessnettet og beslaglegning av bølgelengder ved multipleksing i transportnettet.
Beskriv de arbeidsprosessene som inngår i nettets livssyklus, som både skaper og forbruker nettdokumentasjon, for eksempel analyse, planlegging, design, leveranser, endringer, drift og feilretting.
Definer Master Data Management, det vil si at det skal være én, og kun én, master i bedriften for hver type data. For eksempel bør kundedata ligge i kundesystemet, adresser i adressedatabasen, alarmer i driftssystemet, nettstruktur/-utstyr i nettdokumentasjonen og så videre. Hvis flere systemer er master for samme type data, er man dømt til å få inkonsistens, med påfølgende tvetydigheter og ineffektivitet.
Etabler roller for GIS admin, superbruker og systemansvarlig, som samarbeider tett og har god oversikt over arbeidsprosessene. GIS admin er nettdokumentasjonssystemets vaktmester og følger med på kart, adresser, styling, mulige funksjonsforbedringer, prosess-støtte med mer. Superbrukeren leder gruppen av interne og eksterne brukere, står for opplæring og kanaliserer ønsker til hhv GIS admin og systemansvarlig. Systemansvarlig er eier av applikasjonen i IT, uavhengig om den kjøres on-prem eller hos en ekstern hosting- eller cloud-leverandør.
Bestem hvordan nettet skal dokumenteres, for eksempel hvilke data som skal registreres per objekt i nettstrukturen og hvor detaljert templates for ulike typer av utstyr skal være. Her skal man også ta stilling til tema som autogenerering av ID-er (navn) for alle objekter og om det er akseptabelt med fritekstfelter.
Lag brukerveiledninger som beskriver i detalj hvordan hvert objekt skal legges inn i dokumentasjonssystemet, det vil si at alle felt som brukes skal forklares, inklusive betydningen av de ulike valg i drop-down menyer. Disse veiledningene setter standarden for hva som forventes av de som dokumenterer nettet, enten de bygger nytt, leverer til kunder eller gjør planlagte endringer.
Innfør kontrollmekanismer, helst automatiserte, som sjekker kvaliteten på utført dokumentasjon, såkalt as-built, opp mot veiledningene. Dette er spesielt avgjørende om man benytter seg av ekstern bistand (outsourcing), der ferdigmeldt oppdrag skal inkludere rett dokumentasjon, og at dette også knyttes til operatørens betaling for jobben.
Migrer inn data fra andre digitale kilder, det kan være at utstyr, koblingsskjema, tjenester og lignende, som av ulike årsaker har blitt liggende i regneark, tegninger eller prosjektmapper. Her må det lages regler for hvilke data som skal inn og hvordan de skal mappes inn i datamodellen. Migreringen går typisk i flere iterasjoner, med rettinger etter hver kjøring, før man bestemmer seg for at data er gode nok for å legges inn sammen med øvrig nettdokumentasjon.
Oppdater nettdata kontinuerlig og som en definert og innarbeidet del av arbeidsprosessene, i henhold til punkt 2. Datakvalitet er ferskvare og det er viktig å bygge kultur for å opprettholde, og forbedre, den. Bevisstgjøring om, og omtanke for, neste ledd i kjeden som skal utnytte de data en bruker legger inn, er essensielt for å lykkes med dette.
Integrer nettdokumentasjonssystemet med andre systemer som er avhengig av nettdata, for eksempel kundeportal, ordre, provisjonering og drift. Tilsvarende har nettdokumentasjonen behov for tilgang til adgangskontroll, adressedata, prosjektinfo og lignende.
Pass på tilgangen til dine nettdata! Sikkerhet har blitt stadig mer presserende med dagens verdensbilde og har heldigvis fått tilsvarende økt fokus blant virksomheters ansatte og ledelse. Hemmelige objekter bør skjermes, med begrenset innsyn, og ulike brukergrupper bør ha ulike tilgangsnivåer, gjerne definert i et sentralt system som omfatter alle virksomhetens applikasjoner. Multifaktor innlogging, strukturert off-boarding av ansatte som slutter og av ikke lengre aktive brukere hos leverandører er også essensielt.
Sørg for å utdanne brukerne av nettdokumentasjonssystemet og holde dem oppdatert på nye funksjoner og forbedringer. Lytt til deres spørsmål og forslag, og forsøk å imøtekomme ønsker som forenkler de ansattes hverdag og øker kvaliteten og effektiviteten i arbeidsprosessene.
Krevende, men fullt mulig å oppnå
I alle virksomhetskritiske og krevende oppgaver er det avgjørende med forankring og oppfølging på et tilstrekkelig ledelsesnivå, som i denne sammenheng bør være CTO eller tilsvarende. En vellykket vei til gode nettdata forutsetter selvsagt at det settes av tid og ressurser, og en god porsjon tålmodighet og tillit til nøkkelpersoner, før man begynner å se de resultatene man forventer og ønsker seg.
Dette kan virke overveldende, men om man bryter det ned og jobber seg gjennom stegvis, og over tid, bør det være mulig å oppnå for alle som eier et nett. Vi vil hevde at det er helt nødvendig, og har man ikke kompetanse eller ressurser selv, er det jo en åpenbar mulighet å søke hjelp utenfra.
Hvis man velger å avstå fra deler av det som er listet i punktene over, som for eksempel migrering av eksisterende data eller å etablere integrasjoner til andre systemer, bør det være som et resultat av bevisste avveininger. En ubevisst tilnærming til nettdokumentasjon er absolutt ikke å anbefale.
Med ønske om gode nettdata til dere alle! Vi bidrar gjerne.
LES OGSÅ:
-
Vi må stoppe useriøs salgspraksis
I dette debattinnlegget tar NextGenTel-sjef Trond Bjorøy Larsen et oppgjør med det han mener er systematisk villedende salgspraksis i bredbåndsbransjen – der konkurrerende selgere skal ha fortalt hans kunder at NextGenTel er kjøpt opp og at de risikerer å miste nettet. Han kaller på en felles bransjeordning etter modell fra strømbransjen: «Trygg bredbåndshandel».
-
Kommuner og regioner må engasjere seg sterkere i ekomnettene sin robusthet
Kommuner er pålagt ROS og utarbeidelse av beredskapsplaner. Mange ulike risikoområder blir vurdert, men ekomnettene har fram til nå ofte fått for lite oppmersomhet i forbindelse med ROS. Datakriminalitet, mer ekstremvær og utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret risikobildet.
-
Telenors børsras er en dom over ledelsen
Telenor skylder børsfallet på urolige markeder. Men markedet straffer selskapet hardere enn børsen for øvrig, fordi selskapet ikke oppfattes som innovativt.
-
Fra legacy til bredbånd: Fremtiden for Norges nødkommunikasjon
Over hele verden ser vi en bevegelse mot mer åpne og interoperable miljøer for nødkommunikasjon. Norges fremtidige nødnett representerer en mulighet til å styrke samarbeid, fleksibilitet og langsiktig robusthet ytterligere.
-
Mange betaler for mer bredbånd enn de trenger
I bredbåndsbransjen har budskapet lenge vært det samme: høyere hastighet er bedre