Debatt
Kommuner og regioner må engasjere seg sterkere i ekomnettene sin robusthet
Kommuner er pålagt ROS og utarbeidelse av beredskapsplaner. Mange ulike risikoområder blir vurdert, men ekomnettene har fram til nå ofte fått for lite oppmersomhet i forbindelse med ROS. Datakriminalitet, mer ekstremvær og utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret risikobildet.
Digitaliseringen av samfunnet krever fungerende ekomnett, og ekomtjenester er helt grunnleggende for vårt moderne samfunn. Bruk av digitale løsninger effektiviserer produksjon og skaper en rekke nye produkter og tjenester, både i privat og offentlig sektor, og den digitale grunnmuren bærer stadig større verdier og flere kritiske tjenester for samfunnet. Økt avhengighet av digitale systemer stiller økende krav til robusthet i ekomnettene, redundans og det å kunne ha tilgang til flere uavhengige nettilkoplinger.
Seks kommuner i Setesdal og Agder fylkeskommune finansierte prosjektet «Robuste ekomnett i og ut av Setesdalsregionen» og Statsforvalterens beredskapsavdeling deltok aktivt i prosjektet. Det ble etablert en styringsgruppe med politisk ledelse i regionen, kommunedirektører fra to av kommunene, beredskap hos Statsforvalteren i Agder, Agder fylkeskommune og KS i Agder. En mindre arbeidsgruppe bestående av prosjektleder, en beredskapskoordinator og med god støtte fra NKOM ble også etablert. Organiseringen av prosjektet og god forankring har hatt stor betydning og sikret mer kunnskap og bevissthet rundt denne problematikken.
Sentrale ekomleverandører bidrog med viktig informasjon om ekomnettene. Man fikk i kartleggingen oversikt over sårbarhet knyttet til transmisjonsnett, mobilnett og status for aksessnett. Prosjektet anbefalte også at robusthet må vektlegges i forbindelse med anskaffelser innenfor Telekomområdet.
I etterkant av prosjektet ble det utarbeidet tiltak basert på kartlegging av status, og man plasserte ansvar for oppfølging.
Prosjektet medførte større bevissthet om sårbarhet knyttet til ekomnettene, og forankring av prosjektet hos kommunale, regionale og statlige myndigheter er sentralt for å skape en felles forståelse og bevissthet, og at alle aktører må ta et felles ansvar for å sikre denne infrastrukturen. Dette vil i neste omgang bidra til at alle parter blir pådrivere i dette arbeidet.
Veilederen som nå blir utarbeidet, med erfaringer fra prosjektet i Setesdal, tror jeg kan være nyttig for andre som vil kartlegge og bidra til utvikling av ekomnettene i egen region. Som ordfører har deltakelse i prosjektet gitt meg både innsikt og kunnskap om en svært viktig infrastruktur, og en bevissthet om et medansvar for å sikre og styrke denne infrastrukturen.
LES OGSÅ:
-
Sikkerhetsplanen kom – pengene kom ikke
I fjor høst la regjeringen fram Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, med en varslet satsing på 400 millioner kroner ekstra i 2026. Bransjen er takknemlig – men vil ha mer: en forpliktende, flerårig finansieringsplan etter modell av Forsvarets langtidsplan.
-
Hvem tar regningen for digital beredskap?
Sikkerhetsselskaper bidrar til nasjonal digital beredskap uten å få betalt for det — og de som gjør det best, sitter igjen med lavest lønnsomhet. Spørsmålet om hvem som skal finansiere digital sikkerhet ble satt på spissen under Arendalsuka.
-
Telenor-sjefen: Ingen blir robuste alene, mobilnettet trenger strøm
Telenor bygger redundans og reservekraft inn i telenettet. Likevel advarer administrerende direktør Birgitte Engebretsen om at langvarige strømbrudd vil få konsekvenser for norske ekomtjenester.
-
Telekom-guide til Arendalsuka 2026
Til tross for at det er opp mot 2300 arrangementer på Arendalsuka, er det svært få som direkte handler om telekombransjen. Vi har gått gjennom hele programmet med lupe, og her er våre forslag for telefolk på årets Arendalsuka.
-
Telenors børsras er en dom over ledelsen
Telenor skylder børsfallet på urolige markeder. Men markedet straffer selskapet hardere enn børsen for øvrig, fordi selskapet ikke oppfattes som innovativt.