Telenors børsras er en dom over ledelsen

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv, den 22.juli 2026.
Det er gjengitt her med forfatterens tillatelse.

Ingenting Telenor har gjort siden 2022, har flyttet nålen i kundenes øyne.

Tor W. Andreassen,
ph.d., professor emeritus ved NHH

Telenor-aksjen falt nesten 13 prosent på én dag forrige uke. 25 milliarder kroner i markedsverdi forsvant, mens Oslo Børs for øvrig falt en brøkdel så mye. Telenor skylder på hard konkurranse hjemme, makropress i Bangladesh og høye omstillingskostnader. Alt sammen er reelt. Men det forklarer ikke hvorfor markedet straffer Telenor hardere enn børsen for øvrig. Det handler om hva slags selskap finansmarkedet nå priser Telenor som.

Så lenge Telenor ikke oppfattes som et av de mest innovative selskapene i Norge, får aksjen ingen vekstpremie. Den prises på moden, konkurranseutsatt kontantstrøm alene. Når resultatene skuffer og guidingen kuttes, finnes det ingenting annet å lene seg på.

Dette er ikke bare teori. Norsk Innovasjonsindeks (NII), som jeg utviklet ved NHH, måler hvordan kunder opplever selskapers innovasjonsevne. Metoden er publisert i Journal of Business Research (Kurtmollaiev, Lervik-Olsen og Andreassen, 2022) og ligger til grunn for American Innovation Index. Da Keiningham et al. (2024) koblet den amerikanske indeksen mot børsen – 123 selskaper over fem år – fant de at opplevd innovasjonsevne er signifikant samvariert med fremtidig unormal aksjeavkastning. Selskaper i nederste tredjedel fikk en avkastning på i gjennomsnitt 10,2 prosent under det forventede.

Fra 2022 til 2025 har Telenor Mobil i Norge ligget fast på tredjeplass i telekombransjen – bak Onecall og Ice, foran Talkmore og Telia. Til tross for endrede strategier og utallige kostnadskutt har selskapet frosset i en mellomposisjon. Ingenting Telenor har gjort siden 2022, har flyttet nålen i kundenes øyne.

Dette bør ledelsen svare på, i stedet for å gjemme seg bak konkurransebildet: Hvorfor har fire år med uttalt satsing på «digital transformasjon» ikke rokket ved en posisjon som har stått musestille siden 2022?

Det er fristende å skylde på svak digitalisering. Tallene sier noe annet. På NIIs digitale innovasjonsindeks har Telenor Mobil ligget stabilt i øvre halvdel av norsk næringsliv, mellom 67,7 og 71,7 poeng. Det som svikter, er sosial innovasjon. Det vil si kundenes opplevelse av at selskapet bidrar til noe utover egen bunnlinje. Der har selskapet ligget lavere, mellom 49,0 og 53,6 poeng, uten retning. Det bygger et selskap kundene finner effektivt, men ikke et de heier på.

Når kostnadskutt ikke gir nok, griper Telenor til prisene. I tredje kvartal 2025 hoppet kursen over syv prosent. Ikke fordi selskapet vokste, men fordi det tjente mer på færre kunder i Norge. Forbrukerrådets Thomas Iversen omtalte det som kunder som «straffet» Telenor ved å forlate selskapet, mens de som ble igjen, betalte mer. Mønsteret gjentar seg: en sikkerhetstjeneste ingen ba om, med 50 kroner i påslag, e-postlagring opp rundt 50 prosent på ett år, Ring EU/EØS fra 79 til 99 kroner. Hver prisøkning uten synlig verdiøkning tapper selskapet for den fremtidstilliten som skal bære aksjen gjennom et dårlig kvartal.

Selskaper med reell innovasjons- og tillitskapital tåler dårlig vær bedre, fordi investorene har grunn til å tro på oppsiden, selv når kvartalet skuffer. Den kapitalen mangler Telenor. Ikke fordi driften er dårlig, men fordi selskapet ikke har overbevist markedet om at det er noe mer enn en effektiv infrastrukturleverandør. Flere kunder konkluderer med at Telenor ikke er attraktivt. Økt kundefrafall og kursfall kan forventes.