Debatt: Bredbåndsfart
Mange betaler for mer bredbånd enn de trenger
I bredbåndsbransjen har budskapet lenge vært det samme: høyere hastighet er bedre
500 Mbps. 1 Gbit. Maks fart. Stadig større tall brukes som bevis på kvalitet, og kundene sitter igjen med inntrykket av at «mest mulig» også er det riktige valget.
Men for de fleste handler ikke godt bredbånd om å ha høyest mulig hastighet. Det handler om at nettet fungerer stabilt i hverdagen, til streaming, videomøter, gaming og surfing, uten at man betaler for kapasitet man aldri bruker.
Problemet er at svært få forbrukere har forutsetninger for å vite hvor mye hastighet de faktisk trenger. De færreste forventes å kunne vurdere tekniske spesifikasjoner på egen hånd, og bredbånd bør ikke være noe unntak. Likevel er det ofte kunden selv som må navigere i et marked der høyere tall nærmest automatisk fremstilles som det tryggeste valget.
De fleste trenger langt mindre enn de tror
Resultatet er at mange kjøper langt kraftigere abonnement enn behovet tilsier. Tallene våre viser at omtrent 8 av 10 husholdninger klarer seg fint med 100 Mbps, mens 19 av 20 har tilstrekkelig kapasitet med 300 Mbps. Likevel markedsføres gigabithastigheter stadig hardere, også til helt vanlige husstander.
Det betyr ikke at ingen trenger høye hastigheter. Enkelte har store husstander, mye parallellbruk, cloud gaming eller omfattende nedlastinger. Men for mange andre blir «mer» først og fremst en følelse av trygghet, ikke et reelt behov.
Kundene trenger bedre rådgivning
Derfor mener vi bransjen har et ansvar for å gjøre valgene enklere og mer opplyste. Kundene bør få hjelp til å forstå hva de faktisk trenger, ikke bli dyttet mot størst mulig abonnement.
Det er også bakgrunnen for at vi har utviklet en hastighetskalkulator i samarbeid mellom utviklere, innsiktsmiljøer og forretningsutvikling, med mål om å gi råd basert på faktisk bruk og behov. Kunden svarer på noen enkle spørsmål om boligtype, antall personer i husstanden og hvordan nettet brukes i hverdagen. Basert på dette beregnes hvilken hastighet som sannsynligvis vil fungere best.
Du kan teste kalkulatoren her.
Kalkulatoren tar høyde for at ikke alle bruker nettet intensivt samtidig, men justerer anbefalingene når flere i husstanden driver med tunge aktiviteter parallelt, som gaming, 4K-streaming eller store nedlastinger. Den vurderer også behov for dekning og utstyr i hjemmet, fordi en leilighet på ett plan har helt andre forutsetninger enn et rekkehus eller en bolig over flere etasjer.
Kanskje er det på tide å utfordre bransjen
Kanskje er det på tide å utfordre en bransje som i for stor grad har gjort høyest mulig hastighet til svaret på alt. For de fleste er det viktigste å ha et stabilt og velfungerende nett tilpasset måten de faktisk lever på, ikke å ha mest mulig gigabit.
Målet er ikke å pushe kunden opp til neste nivå, men å anbefale det som faktisk fungerer godt i praksis.
LES OGSÅ:
-
Kommunesektoren må være representert i hele styringskjeden i nytt Nødnett
Statsråden vil ha kommunene med i utviklingen av nytt Nødnett. Men involvering uten reell beslutningsmyndighet og avklart finansiering er ikke nok, skriver KS og Samfunnsbedriftene i dette debattinnlegget.
-
Bredbåndsbransjen er avhengig av tillit – og det er vi enige i
Lyse Marked leverer bredbånd, TV og strøm til nær 140 000 kunder i Sør-Rogaland, og arbeider kontinuerlig med å forbedre kundeopplevelsen. I dette debattinnlegget nyanserer selskapet kritikken fra NextGenTel og mener diskusjonen om bredbånd må handle om mer enn bare hastighet.
-
Når bredbåndsbransjen selger mer enn kundene trenger
Er det norske bredbåndsmarkedet i ferd med å nå et nytt bunnivå sett med kundebriller?
-
Telias påstand er feil
Espen Weum i Telia svarer på mitt innlegg med at testen gir én vinner. Det er også irrelevant for spørsmålet jeg stilte i mitt forrige innlegg: gir denne testen grunnlag for å kalle seg «Norges beste mobilnett»?