Debatt: Åpne nett

Marlene Friborg er salgsdirektør hos NextGenTel

Åpne nett uten bytteprosesser?

2026 er året – endelig skal åpne nett gi reell konkurranse. Det er i hvert fall ambisjonen. Lovverket er på plass, men har foreløpig begrenset forankring i den tekniske virkeligheten.

Publisert

Nye plattformer utvikles uten at det legges til rette for gode prosesser for leverandørbytte. Åpne nett kan dermed fremstå mer som et formelt tiltak enn et reelt bidrag til økt konkurranse.

Sømløst på papiret

Ekomloven er tydelig: Leverandørbytte skal skje sømløst, uten avbrudd, og håndteres av ny tilbyder. Kunden skal i prinsippet bare forholde seg til én aktør, og eksisterende tilbyder skal ikke forsøke å vinne kunden tilbake gjennom kampanjer eller andre goder.

Intensjonen er både kundevennlig og konkurransefremmende. Likevel er det i dag krevende for tilbyderne å etterleve regelverket fullt ut. Med unntak av Telenors VULA-plattform finnes det ingen etablerte systemer for å håndtere leverandørbytter. I praksis må kunden ofte selv si opp avtalen, avklare sluttdato og deretter håpe at ny tilbyder klarer å tilpasse oppstarten korrekt.

Det er vanskelig å beskrive dette som en sømløs bytteprosess.

Den manuelle virkeligheten

Når nettene nå åpnes og nye plattformer etableres, kunne man forvente at leverandørbytte var en sentral del av løsningen. Foreløpig fremstår det imidlertid som et område som faller mellom to stoler.

Etter innledende møte med Fiberhub opplever vi at dette i stor grad vil være et adresseregister, mens selve bytteprosessen fortsatt må håndteres direkte mot hver enkelt netteier. For tjenesteleverandører som åpner i flere nett, risikerer vi å få forskjellige rutiner og systemer med de ulike operatørene.

Åpne nett – i praksis

Det utvikles for øyeblikket nye plattformer og brukes begreper som signaliserer enkel tilgang og økt konkurranse. Samtidig mangler det en felles, standardisert prosess for selve leverandørbyttet.

Jeg opplever at bransjen venter på at myndighetene tar styring for å utvikle et felles system for bytte av leverandør, mens myndighetene mener at bransjen skal løse det selv. Resultatet er at utviklingen går stykkevis og delt – og at kunden fortsatt må håndtere mye av bytteprosessen selv.

Åpne nett har begrenset verdi dersom det ikke finnes standardiserte løsninger som muliggjør et sømløst bytte. For kunden er det ikke reguleringene i seg selv som teller, men hvor enkelt det faktisk er å velge et alternativ – uten risiko for avbrudd i tjenesten.

LES OGSÅ: