Kommunesektoren må være representert i hele styringskjeden i nytt Nødnett

I etterkant av saken i Telecom Revy om kommunal representasjon og finansiering har statsråd for digitalisering og forvaltning, Karianne Oldernes Tung, understreket at det er både nyttig og helt nødvendig å få med synspunkter fra de mange kommunale brukerne av dagens Nødnett. Det er etter Samfunnsbedriftene og KS sitt syn et viktig og positivt signal.

Statsråden peker også på at synspunktene vil tas med i det videre arbeidet, med mål om å finne gode løsninger for involvering. Det er en konstruktiv tilnærming, og helt nødvendig i et prosjekt av denne størrelsen og betydningen.

Brann og redning, 110-sentralene, kommunal kriseledelse og øvrige kommunale aktører er bærebjelker i den sivile beredskapen. At disse miljøene involveres i utviklingen av nytt nødnett er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Vi er derfor fornøyde med at KS er representert i styringsgruppen for utvikling og utrulling av nytt Nødnett.

Samtidig løser ikke involvering alene de underliggende utfordringene knyttet til styring og finansiering. Dagens ansvars- og finansieringsmodell legges i hovedsak til grunn videreført, og det forsterker behovet for å tydeliggjøre hvordan kommunesektoren faktisk skal kunne delta - både faglig og økonomisk - i utvikling og utrulling av nytt nødnett. Samfunnsbedriftene og KS har hele tiden vært opptatt av at staten bør ta en større del av finansieringsansvaret i den fasen prosjektet er nå. De andre nødetatene som helse og Politiet har store og tunge direktorater og fagmiljøer i ryggen mens kommunesektoren er mangfoldig med svært ulike forutsetninger både kompetansemessig og finansielt til å delta i et slikt stort og krevende teknologiprosjekt.

Brann og redning og 110-sentralene er kommunalt finansierte og organiserte tjenester. Selv om Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fag- og sektoransvar, har de ikke beslutningsmyndighet på vegne av kommunene. Tilsvarende representerer KS kommunesektoren som interesseorganisasjon, men har ikke hjemmel til å fatte beslutninger på vegne av den enkelte kommune.

Dette innebærer at kommunesektoren som forvaltningsnivå i dag ikke er representert med reell beslutningsmyndighet i prosjektets styringsstruktur, samtidig som det heller ikke er avklart hvordan nødvendige ressurser til deltakelse i utviklings- og utrullingsarbeidet skal finansieres.

Skal målet om god involvering realiseres i praksis, må dette gjenspeiles både i styringsmodellen og i prosjektets økonomiske rammer. Det tilsier at Kommunal- og distriktsdepartementet må gis en plass i prosjektrådet, departementenes styringsarena for nytt Nødnett – for å ivareta kommunesektoren interesser– på et strategisk nivå i regjeringen og sentralforvaltningen, og at kommunesektorens kostnader til utvikling og utrulling synliggjøres og innarbeides i prosjektets styringsramme.