Åpne nett – Nkom må gjøre mer

Når vi nå omsider ser konturene av hvordan frivillig åpning av nett er i ferd med å utspille seg, er det åpenbar grunn til å hevde at Nkom må gjøre mer. Det bør allerede nå vurderes om frivillig åpning er nok for at målet skal nås. 

Vi ser høye grossistpriser og vilkår som i realiteten begrenser konkurransen. Det vil bidra til å holde sluttbrukerprisene høye på bredbånd i Norge – i strid med Nkoms uttalte målsetning. Dette er likevel ikke spesielt overraskende. Netteiere som åpner nettet frivillig, vil naturlig nok søke best mulig avkastning. Det er forståelig, men det betyr også at myndighetene må ta en mer aktiv rolle dersom målet er reell konkurranse – ikke bare en formell åpning av nett.

1. Prismodell som fungerer

Det haster med å etablere en prismodell som gir forutsigbarhet og som faktisk kan brukes til å vurdere hva som er rimelige og rettferdige grossistpriser. Konkurranse forutsetter at marginene gir rom for alternative tilbydere – ellers forblir det teoretisk konkurranse. Dagens grossistpriser gjør det vanskelig å konkurrere nasjonalt. Prisnivået gjenspeiler en monopolstruktur, ikke effektiv konkurranse. Resultatet er at markedet fragmenteres og kundene betaler mer enn nødvendig.

2. Strukturelle rammer som ikke fordyrer unødvendig

Nkom bør vurdere tydeligere krav til hvordan åpne nett struktureres. Hvert unødvendige fordyrende ledd i denne strukturen øker kostnadene for tjenesteleverandører og i neste omgang øker prisen for sluttkundene. Åpne nett må ikke organiseres på en teknisk måte som systematisk svekker lønnsomheten for de som faktisk skal konkurrere i nettet.

3. Nøytral og effektiv bytteprosess

Et velfungerende bredbåndsmarked forutsetter at kundene enkelt kan bytte leverandør. Her må Nkom ta et tydeligere initiativ raskt. Det bør etableres en nøytral, standardisert og sentralisert plattform for leverandørbytte som kan håndtere bytte også på tvers av forskjellige teknologier og netteiere – f.eks tilsvarende det vi kjenner fra mobilmarkedet. Det er åpenbart at netteiere ikke har sterke insentiver til å gjøre bytteprosessen så smidig som mulig. I dag må sluttkunden ofte kontakte sin eksisterende leverandør ved bytte, noe som åpner opp for winback-aktiviteter der intensjonen bak regelverket omgås – uten at det nødvendigvis brytes formelt.

4. Regulering er et reelt alternativ

For snart 1 år siden bestilte Bahnhof tilgang til en del tilgangspunkter (ODP-er) på Telenors VULA-plattform. I skrivende stund har vi fremdeles ikke fått tilgang til de 3 mest kunderike tilgangspunktene. Det er kanskje helt tilfeldig at det er de tre områdene med flest kunder det tar ekstremt lang tid med. Likevel er det vanskelig å oppfatte dette som noe annet enn trenering. Dette skjer altså via et regulert område og burde få varsellampene til å blinke hos Nkom og norske bredbåndskunder. 

Frivillig åpning er et godt prinsipp, men bare dersom det faktisk gir konkurranse. Hvis ikke, blir regulering det eneste effektive virkemiddelet for å sikre sluttkundene bedre vilkår. 

Skal norske bredbåndskunder merke forskjell, må kravene fra Nkom være tydelige nok til å virke i praksis – ikke bare i intensjon. Vi utfordrer Nkom til å ta grep raskt for å følge opp målsetningen om mer konkurranse og lavere priser for norske bredbåndskunder.