Åpne fibernett er et svar på et marked i endring

Dette er et tilsvar til debattinnlegget «Åpne fibernett – en dårlig idé forkledt som konkurranse»:

Jeg forståelse og respekt for forfatterens argumentasjon, men har noen synspunkter:  

Bygging av aksessnett avtar

Litt overordnet er Norge mer eller mindre ferdig utbygget når det gjelder aksesser – joda det gjenstår om jeg ikke husker feil 150 000+ husstander som ikke har tilgang fibernett (korriger meg gjerne) samt at det fortsatt er potensial i bedriftsmarkedet, spesielt innen SMB.

Hovedfokus fremover vil etter mitt skjønn være styrking av nettet med tanke på redundans, alternative føringsveier, nettsikkerhet med tanke på systemer med videre.

Med andre ord: de store insentivene for å bygge betydelig mer aksessnett har avtatt. Det ser vi også ut fra tilbakemeldinger fra entreprenører som får stadig færre oppdrag. 

Hva slags konkurranse?

Åpning av nettene forutsetter fornuftige, regulerte priser på grossistleddet. Hva som menes med «fornuftig» kan man mene mye om. Skal det fungere som forutsatt må det være «liv laga» for alle involverte parter. Åpning vil også kunne bety at flere innholdsleverandører, både kjente og nye, kan bidra til å skape den konkurransen i markedet som etterspørres.

Vedkommende hevder at konkurransen vil utelukkende skje basert på pris. Joda, pris er selvsagt viktig, men skal tjenesteleverandørene lykkes med både å kapre kunder, herunder holde på dem, så vil kundeservice spille en større rolle enn i dag.

I dag er du prisgitt den ene aktøren som kan levere over et lokalt monopolbasert nett. Hele hensikten er jo at kundene skal stå friere i sine valg av leverandør, slik vi ser på strøm. 

«Net is king»

Nå er det også slik – uten å virke belærende – at majoriteten av investeringene er gjort med offentlige midler. Direkte ved eksempelvis Nkom-støtte, eller indirekte gjennom kommunalt eide energiselskap. De aller fleste av disse har gjennom årene tjent svært godt takket være

a) en solid jobb,

b) vært alene i sitt marked (monopol), og

c) proaktive og støttende eiere.

De fleste av disse selskapene har avtale med en tjenesteleverandør på internett og TV, alternativt opererer som ISP, men fortsatt er det bare ett valg, bortsett fra mobil/FWA som er mer et infrastrukturvalg.

Ved åpning mener jeg at netteierne fortsatt vil kunne opprettholde en god økonomi i fremtiden – men det krever omstilling. Vi har i alle år sagt «net is king», noe jeg tror fortsatt vil være tilfellet. Kanskje blir det slik at netteierne i enda større grad kan fokusere på bygging, drift og vedlikehold fremover, noe som blir stadig viktigere med tanke på krav til robusthet og oppetid? Bare et spørsmål fra min side.

Blir kunden «svarteper»?

Forfatteren stiller spørsmål om kundene blir svarteper på grunn av uklare ansvarsforhold. Det tror jeg ikke.

Nå er det jo slik at Telenor gjennom sin VULA-plattform har vært åpne for andre aktører i mange år. Jeg er selv kunde på deres fiberaksess, men får tjenesten fra tredjepart – i realiteten to tredjeparter; internett fra en og tv fra en annen. De få gangene det har vært et problem gjennom de siste 15 årene, har min tjenesteleverandør ordnet effektivt opp med netteier.

Jeg er synes det er litt vanskelig å forstå at det blir noe annerledes om flere aktører kommer inn på samme aksess. Igjen, dette med kundeservice, oppfølging og et effektiv kunde/leverandør grensesnitt

Vedlikehold og utvikling

Vedkommende uttrykker en frykt for at det vil kunne påvirke investeringer i redundans, robusthet og teknologisk utvikling dersom flere aktører leverer over det samme nettet, og som igjen vil kunne medføre mindre vedlikehold og lavere kvalitet over tid.

Jeg er ikke like bekymret. For det første er det jo ikke meningen at tjenesteleverandørene skal kjøre gratis over nettet, samt det er i nasjonal handlingsplan avsatt betydelige midler til å sikre nettene med tanke på robusthet.

At teknologisk utvikling skulle stoppe opp eller reversere synes jeg det er litt vanskelig å forstå. Teknologisk utvikling vil etter mitt skjønn i større grad skje på tjenestenivå enn på det fysiske nettlaget. For netteiers vedkommende vil teknologisk utvikling primært være knyttet til drift og vedlikehold av nettet, og her kommer også KI inn som et viktig verktøy i så måte.

Mulighetene er større enn utfordringene

Jeg forstår forfatterens bekymring eller argumentasjon, men jeg mener at mulighetene både for netteier og tjenesteleverandør er større enn utfordringene. Oppsummert, åpning av nettene forutsetter blant annet følgende:

• fornuftige og rettferdige grossistpriser
• et enkelt og effektivt kundegrensesnitt som gjør det enkelt å bestille, enkelt å skifte leverandør og ikke minst enkelt å få bistand dersom det oppstår feilsituasjoner
• klare avtaler mellom netteier og innholdsleverandører som tydelig klargjør roller, ansvar og forpliktelser

Monopol har aldri vært verktøyet for å skape konkurranse. En tilleggsbonus er at vi heller ikke lenger trenger å grave to-tre ganger til samme husstand, noe som verken gagner miljø eller inntjeningsevne.

At det kan være noen utfordringer med å tilpasse seg både teknologisk, leverings- og markedsføringsmessig kan nok skje, men det vil være forbigående.