DEBATT:

ÅPNE NETT: Er åpne fibernett den beste løsningen for bredbånd og datakommunikasjon i Norge? Det mener ikke avsenderen av denne artikkelen.

Åpne fibernett - en dårlig idé forkledd som konkurranse

I teorien fremstår dette som en god idé. Åpne fibernett der flere internettleverandører kan tilby tjenester over samme fiber. Mer konkurranse, lavere priser og større valgfrihet for kundene.

Publisert Sist oppdatert

I praksis kan konsekvensen bli mindre utbygging, økt kompleksitet og en sluttkunde som i feilsituasjoner risikerer å sitte igjen som svarteper.

Utbyggingen vil stoppe opp

Fiberutbygging er kapitalkrevende, langsiktig og risikofylt. Det bygges ofte i områder der lønnsomheten er marginal, særlig utenfor byene. Når netteier pålegges å åpne infrastrukturen sin for konkurrenter til regulerte priser, forsvinner mye av insentivet til å ta denne risikoen.

Hvorfor investere flere millioner i graving, noder og vedlikehold, når en annen aktør kan komme inn, ta kundene, uten å ha tatt investeringsrisikoen? Resultatet blir færre prosjekter, tregere utbygging og i mange tilfeller ingen utbygging i det hele tatt.

Priskrig først - regning senere

Åpne nett legger til rette for konkurranse nesten utelukkende på pris. Leverandører kan bevisst prise internettjenester til et nivå som ikke er økonomisk bærekraftig i en innledende fase for å kapre kunder, vel vitende om at infrastrukturen allerede er betalt av noen andre. Etter hvert som et tilstrekkelig kundegrunnlag er etablert, skrus prisene gradvis opp.

Vi har sett dette før. Strømmarkedet er et godt eksempel. Aggressive lokketilbud, uoversiktlige avtaler og sluttkunder som til slutt sitter igjen med regningen. Det er ingen grunn til å tro at internettmarkedet vil utvikle seg annerledes.

Kunden blir svarteper

Når flere aktører deler samme fiber, blir ansvarsforholdene uklare. Ved feil og ustabilitet starter pekeleken:

- Er feilen hos netteier?

- Er feilen hos internettleverandøren?

- Er feilen på kunden sitt eget utstyr?

Feilsøking som tidligere var relativt rett frem, blir delt mellom flere aktører og dermed mer tidkrevende. Netteier og tjenesteleverandør har ulike systemer, ulike SLA-er og ulike insentiver. Kunden må forholde seg til én aktør på fakturaen, men kan i feilsituasjoner være avhengig av flere aktører for at feilen skal bli løst.

Konkurranse på overflaten, men ikke i infrastrukturen

Åpne fibernett gir i hovedsak konkurranse i faktura, kundeservice og markedsføring. Fiberen i bakken forblir den samme. Det investeres ikke mer i redundans, robusthet eller teknologisk utvikling av at flere selger tjenester over det samme nettet. Tvert imot kan presset på lave marginer føre til mindre vedlikehold og lavere kvalitet over tid.

"Åpne fibernett gir konkurranse i logo og pris, men reduserer ofte konkurransen i selve infrastrukturen."

En løsning med utilsiktede konsekvenser

Intensjonen bak åpne nett er forståelig. Konkurranse er i utgangspunktet sunt. Men når konkurransen flyttes bort fra investering og kvalitet, og over på kortsiktig priskrig, risikerer vi å undergrave selve fundamentet for et godt og robust digitalt samfunn.

Fiber er kritisk infrastruktur. Den bør bygges, eies og driftes av aktører som har både ansvar, langsiktighet og tydelige insentiver til å investere videre. Ikke av aktører som tvinges til å dele risikoen, men ikke gevinsten.

Dette innlegget er publisert anonymt etter avsenderens ønske.
Telecom Revy kjenner identiteten til forfatteren.