Gigaforskjeller på gigabit i Skandinavia

Det er priskrig på bredbånd i Danmark. Telenor startet krigen. De tar nå 199 DKR (275 NOK) for 1 Gbps noe de tar 1299 NOK for i her hjemme – fire ganger den danske prisen.

Publisert

Samtidig er prisen i Sverige hos Telenor for 1 Gbps 299 SKR eller 302 NOK. Også det nesten fire ganger norsk pris for samme produktet hos samme operatør. I Sverige har Telenor faktisk satt prisen lik for alt fra 100 til 1000 Mbps – altså 302 NOK. I Norge kan du i et pakketilbud hos Telenor, om du kjøper også TV fra dem,  få Internettprisen på 100 Mbps ned i 569 NOK på 100 Mbps. Her er med andre ord forskjellene mye mindre.

Nkom vurderer for tiden konkurransen på bredbåndsmarkedet. Og den er svakest på de aller høyeste hastighetene. Det billigste 1 Gbps-abonnementet i Norge kan du få hos Homenet der det koster 799 kroner.

Det var faktisk Telenor som startet priskrigen i Danmark ved å senke sitt gigabitabonnement fra 249 DKR til 199 DKR med 12 måneders bindingstid. Da svarte konkurrenten Fastpeed med å senke sin pris til 198 DKR med bare seks måneders bindingstid.

Nå er det ikke bare hos Telenor vi finner store forskjeller mellom de nordiske landene. Altibox i Danmark tar 289 DKR (400 NOK) i et kortvarig kampanjetilbud mens Viken Fiber i Norge tar 1299 NOK for gigabitabonnement.    

Frykt for fordyrende regulering

I Danmark har det vært stor frykt for at prisene ville bli mye høyere ved ny regulering av grossistprisene. Vi har bedt telekonsulent John Strand i Danmark om en kommentar til den pågående priskrigen.

De priser du ser i Danmark er et resultat af Telenor og Fastspeed kan købe sig adgang til TDC´s kabel TV netværk til en fin pris. Produktet 1 GB er ikke så forskelligt fra en 100 mb for det færeste udstyr / tjenester kan ikke udnytte den høje hastighed. Du får ikke bedre Netflix kvalitet på 1GB end du får på en 50 mb forbindelse, det kan du også se på Netflix hjemmeside, skriver Johan Strand i en kommentar.

-  Priserne er myke lave i Danmark omvend der er en risiko for at regulator hæver engrospriserne, det på trods af Danmark ikke har et investeringsefterslæb og det på trods af der bliver investeret i bøtte og spand hvert år, sier han.

Telenor sov i timen

-  Med hensyn til krigen mellem Telenor og Fastspeed så kan du sige at efter at Telenor har sovet i mange år så er de vågnet op i Danmark. De købte for mange år siden den største DSL provider (Cyber City) og den da de købte den butik havde den den højeste markedsandel på bredbånd Telenor Danmark nogensinde har haft.

-  Telenor var ikke i stand til at få deres fair andel af væksten i bredbåndsmarkedet og de var ikke i stand til at krydssælge bredbånd til deres mobilkunder. Hvis man skal sige det meget enkelt så er har Telenor været nogle amatører på bredbåndsmarkedet i Danmark.

-   Nu forsøger man at komme tilbage og fordi TDC har kabel TV ud til over 1 million husstande så kan det godt betale sig for Telenor at gå ind på det marked. Ud over det så har energiselskaberne åbnet deres fiber og det marked vil Telenor også ind på, sier John Strand.

Ulik markedsfokus

Ikke på noen hastigheter er prisforskjellene større enn på de høyeste hastighetene. I Norge der operatørene verner sterkt om sin trappetrinnsmodell både på fiber og FWA (samme pris for høyere hastighet) har kun Homenet satt fokus på 1 Gbps. Konkurransen foregår i hovedsak på 100-300 Mbps. Ifølge Nkom var det ved siste årsskifte bare 53 260 abonnerer på minst 1 Gbit/s (3 685 av disse på HFC). Til gjengjeld har norske operatører bygd en mye sterkere gigabitdekning enn danskene til tross for at operatørene i Norge har investert i langt flere rådyre distriktskunder enn dansker og svensker. I slike prisammenligninger er det også riktig å ta høyde for at boligsameie-prisene er mye lavere enn de veiledende vi finner på operatørenes sider. Og Norge har mye større andel eneboliger der prisene er markant høyere enn i boligsameier.

Men likevel - hvor lenge kan Telenor og andre norske operatører forsvare at samme produkt skal være fire ganger dyrere i Norge enn i Danmark og Sverige? Spørsmålet er om de norske operatørene legger hodet på blokken til de kreftene som ønsker regulering av lokale fiberoperatører? Det spørsmålet vil nok stå sentralt i debatten i Ålesund neste uke. Forbrukerrådet har lenge mast om akkurat det og nå har Nkom også slipt knivene. Vi går en spennende høst i måte. Fortsatt gjenstår omlag 150 000 kobberabonnenter.

Powered by Labrador CMS