Den største risikoen er ikke å åpne nettet – det er å bli spist

Dette er et tilsvar til debattinnlegget «Åpne fibernett – en dårlig idé forkledt som konkurranse»:

Ingeniøren spør retorisk: «Hvorfor investere når en annen aktør kan ta kundene?»

La meg stille et motspørsmål: Hva skjer med investeringen din når en nasjonal gigant legger en parallell fiberkabel i grøfta di, og stjeler 40 prosent av kundebasen din?

Dette er risikoen og realiteten mange netteiere lever i. Risikoen er ikke lenger at vi må dele litt av marginen i et åpent nett. Risikoen er at vi mister betydelige deler av kundebasen og dermed selve verdien av infrastrukturen.

Åpne nett er faktisk lokale netteieres fremste forsvarsverk. Ved å slippe til flere tjenesteleverandører fyller vi røret, bedrer konkurransen og øker kundepenetrasjonen. Ikke minst reduserer vi attraktiviteten for overbygging og fjerner behovet for tvangsregulering. Men vi må gjøre det smart.

Mange tror at «åpne nett» betyr å bli en passiv linjeutleier (fysisk åpning/Lag-2) der man mister kontrollen og øker kompleksiteten, slik ingeniøren frykter. Problemet er at bransjen har manglet gode løsninger for å unngå å havne i denne fellen. Det er nettopp derfor vi har utviklet MYFIBER. En løsning som handler om å åpne nettet virtuelt (Lag-3).

Hvorfor virtuell åpning? Ved å beholde internettproduksjonen selv, beholder vi en større del av verdiskapningen lokalt. Derfor kan vi ta en høyere nettleie som reflekterer at vi leverer et ferdig produkt. Våre investeringer i nettet kommer alle til gode. Vi unngår teknisk kaos, vi unngår massivt inntektstap, og viktigst av alt: Vi reduserer sjansen for at kundene rømmer til en overbygger. Da går regnestykket opp.

Norske netteiere må våkne. Valget står ikke lenger mellom lukket eller åpent. Det står mellom å åpne på egne vilkår og beholde verdiene, eller å bli tvunget, av konkurrenten eller myndighetene, til å gi dem fra seg.