Hans Jørgen Enger i Nkom svarer den danske konsulenten John Strand.
Hans Jørgen Enger i Nkom svarer den danske konsulenten John Strand.

Nkom kopierer ikke dansk regulering

Hans Jørgen Enger i Nkom imøtegår John Strands innlegg fra 4. oktober og mener den danske konsulenten tillegger Nkom meninger det ikke har.

Publisert Sist oppdatert

For Nkoms del er det ikke et siktemål å drive med regulering for reguleringens skyld. Derimot regulerer vi der det må til for at konkurransen skal bli bærekraftig.

Det skriver konkurransedirektøren i Nkom, Hans Jørgen Enger i dette svarinnlegget til den danske telekonsulenten John Strand.

John Strand inviterer i en kommentar i Telecomrevy 4. oktober til debatt om bredbåndsregulering. Debatten setter vi pris på, men den forutinntattheten han tillegger Nkom kjenner vi oss ikke igjen i.

For Nkoms del er det ikke et siktemål å drive med regulering for reguleringens skyld. Derimot regulerer vi der det må til for at konkurransen skal bli bærekraftig.

"Jeg er ikke i tvivl om at Nkom jobber ud fra en tese om at det man har gjort i Danmark er godt og det bør man kopiere i Norge. Den tese er desværre baseret på et falsum. Det er ikke svært at dokumentere omvendt at regulatorer elsker at skabe mere arbejde til sig selv."

Han Jørgen Enger leder nå en utredning som skal vise om det er påkrevd å åpne norske fibernett også ut over Telenors nett. Her vil myndighetene veie investeringer mot prisnivå. I den sammenhengen er den ferske nordiske sammenligningen trolig sentral. Men det er ikke bare enkelt å veie land mot hverandre, skriver teleanalytikeren Johan Strand i denne kommentaren.»

Innlegg på Telecom Revys konferanse

Strands innlegg er basert på et foredrag jeg holdt nylig under Telecom World i Ålesund. Til stede var det både en rekke bredbåndstilbyderne som per i dag ikke er pålagt å slippe konkurrenter til i nettene sine og som ikke selv kjøper tilgang hos andre, og Telenor som regulert aktør.

Utredningen Strand viser til, er den kommende markedsanalysen av de norske bredbåndsmarkedene. Dette er en analyse som Nkom og de andre tilsynsmyndighetene skal gjennomføre med jevne mellomrom, Der avgrenser vi hvilke produkter som inngår i markedet, hvor stort markedet er geografisk og analyser om konkurransen er effektiv. Det er denne analysen som danner grunnlaget for om det er behov for å regulere markedene og hvilke plikter vi eventuelt vil pålegge, ikke hva andre lands myndigheter har kommet til for å løse manglende konkurranse i sine nasjonale markeder.

Siden forsamlingen i Ålesund bestod av både regulerte og uregulerte aktører,vi er i startgropen med nye markedsanalyser og det er en ny ekomlov på trappene, ønsket jeg å formidle noen poenger om mulige fremtidige scenarier for regulering av bredbåndsmarkedene. Dermed vil aktørene ha litt bedre forutsigbarhet når de skal gjøre sine investeringsbeslutninger.

Tre signaler fra Nkom til bransjen

For det første ønsker vi å synliggjøre at en form for tilgangsregulering kan bli et aktuelt scenario for flere av aktørene på konferansen. For det andre ville vi formidle at Nkom har regulatoriske virkemidler i verktøykassen til å kreve åpning av nettene, og at dette vil bli styrket med det kommende ekomregelverket.

Ikke minst, ønsker vi fra myndighetshold å si klart fra at bransjen selv kan bidra til en konklusjon om at tilgangsregulering ikke er nødvendig. Dette kan bransjen oppnå gjennom å legge til rette for konkurranse ved frivillig å tilby tilgang til nettene, og dermed gi kundene reelle valgmuligheter der det per nå ikke eksisterer alternative infrastrukturer.

Når Danmark ble brukt som eksempel så er det verken fordi vi er forledet av den danske Erhvervsstyrelsen eller at vi har satt oss inn i alle deler av den danske markedsreguleringen. Poenget var å vise med eksempler hvordan en regulering kan se ut, både med tanke på hvilke typer nett som reguleres, og hvordan den bygger på analyser av mindre geografiske områder. Vi ville også synliggjøre at visse områder var fritatt fra regulering basert på en konkret analyse av konkurransen.

Nkom er i startgropen med en ny analyse av de norske bredbåndsmarkedene. Nå skal vi bruke tiden godt, men la det ikke være tvil om at det er analysen som avgjør om det blir regulering og her kan bransjen påvirke konklusjonen gjennom sin adferd. Og som jeg sa i Ålesund; For Nkoms del er det ikke et siktemål å drive med regulering for reguleringens skyld. Derimot regulerer vi der det må til for at konkurransen skal bli bærekraftig. Og når det er sagt, det tror jeg også er tilnærmingen til danske myndigheter.

Powered by Labrador CMS