Debatt: Åpne nett
Hvorfor åpnes ikke alle nettene?
Er det myndighetene eller virksomhetene selv som står i veien for åpning av bredbåndsnettene i Norge? Fiberforeningen tror svaret er sammensatt.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjennomfører fram til 10. februar høring av tilleggsanalyse av grossistmarkedet for tilgang til faste aksessnett. Høringen er den fjerde i rekken, og skal berede grunnen for åpning av nettene i Norge.
Fiberforeningen skal avgi uttalelse også denne gangen. Vi kommer til å vektlegge to ting:
- Nkoms geografiske analyser forblir vanskelige å ta til seg.
- Eierskapet til markedsplassene kan oppleves som en utfordring.
I dette leserinnlegget kommer jeg i tillegg innom at flere er skeptiske til en fragmentert løsning hvor markedsplassene er mange.
Kort om kart
Jeg har snakket med mange, både medlemmer og ikke-medlemmer, om åpningen av nettene. Meningene er delte, såpass at det kan være vanskelig å få øye på noe alle er enige om. De to-tre punktene over oppsummerer likevel argumenterer jeg har møtt såpass mange ganger at de fortjener oppmerksomhet.
Dessverre må jeg gjenta meg selv: Nkoms inndeling av bredbåndsmarkedet, på kryss og tvers av grensene vi finner i alminnelige kart, er vanskelig å bli klok på. Der hvor virksomheter har kjent på stolthet over at de tok sjansen på å bygge ut livsviktig infrastruktur i lokalmiljøet, opplever de nå at innsatsen diskrediteres.
Da lokale selskaper tok på seg oppgaven med å bygge fibernett rundt om i Norge, var det ikke gitt at de skulle lykkes. Det var kostbart, og ingen nasjonale aktører syntes å finne det bryet verdt. De lokale tok sjansen. De tok samfunnsansvar.
Eierskap og kontroll
Vi aner i dag konturene av tre markedsplasser. Kanskje blir det flere.
Meningene om disse er delt. Mens noen kvier seg for å delta på en plattform som er konstruert og kontrollert av mektige konkurrenter, synes det for andre å være uproblematisk å ta i bruk løsningene som tilbys.
Og der hvor noen mener det ideelle ville vært én felles markedsplass hvor alle kan kjøpe og selge alt samtidig, mener andre at innbyrdes konkurranse mellom flere markedsplasser vil fremtvinge bedre løsninger.
Hvem skulle eventuelt eid markedsplassen hvis den var eid av bare én? «Staten», svarer noen. «Alle sammen sammen», sier andre.
Frivillig åpning
Fiberforeningen er tilhenger av frivillig åpning av nettene. På dette punktet synes vi Nkom har vært flinke: Med myk regulering og klok virkemiddelbruk har myndigheten sørget for at mange av tilbyderne frivillig åpner nettene sine. Det taler også til Nkoms ære at de har utvist tålmodighet med bransjen.
Når noen fortsatt motsetter seg frivillig åpning, er det viktig at det første spørsmålet Nkom stiller seg er: Hvorfor er det slik?
Høringsrundene begynner å bli mange, men vi skal tåle også denne. Samtidig vil jeg oppfordre Nkom til tett og kontinuerlig dialog med de nesten 100 netteierne i Norge.
Jeg er overbevist om at den endelige og beste løsningen enklest manifesterer seg gjennom gode samtaler med dem som kjenner hvor skoen trykker.
LES OGSÅ:
-
Vil gjøre det enklere å bytte bredbånd
Bransjen skal utvikle en felles løsning for bytte av internettleverandør. Nkom understreker at åpne nett alene ikke er nok til å gi kundene reell valgfrihet.
-
Fiberhub er i rute
Fiberhub-plattformen er teknisk klar til 1. september-fristen. Men tilgangskjøpere må vente ytterligere én måned: Fra 1. oktober er Lyses eget fibernett i Rogaland tilgjengelig på plattformen.
-
Tussa har vedtatt å åpne nettet, men det vil ta tid
Tussa IKT har vedtatt å åpne fibernettet for eksterne tjenesteleverandører. Selskapet vil ikke anslå når åpningen kan skje, og peker på at en åpning blir uforholdsmessig kostbar for en liten aktør.
-
Nkom har hurtigspor klart hvis Fiberhub ikke leverer
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet godtar Fiberhubs forsinkelse på to måneder, men advarer: Hvis den frivillige åpningen ikke gir reell konkurranse, har myndigheten et hurtigspor til tvungen regulering – med ESA på sin side.