DEBATT: Åpne nett

IKKE FORNØYD: Trond Bjorøy Larsen i NextGenTel kritiserer produktutvalget Fiberhub har antydet i dokumentasjonen Nkom har offentliggjort i forbindelse med den nyeste ekstrahøringen om åpne nett og regulering.

Smale grossistprodukter og hastighetsjag svekker konkurransen

I nylig publiserte rammevilkår for grossisttilgang fremgår det at Fiberhub tilbyr et svært begrenset sett med hastighetsprofiler, med laveste nivå på 150/150 Mbit/s. I praksis betyr dette at store deler av markedets faktiske behov utelates allerede i grossistleddet.

Publisert

Til sammenligning tilbyr Telenor gjennom sin VULA-plattform 11 ulike hastighetsnivåer. Det gir tjenesteleverandørene fleksibilitet til å differensiere produkter, priser og målgrupper – og legger faktisk til rette for konkurranse. NextGenTel forventer at Telenor opprettholder dagens produktstruktur.

Lave hastigheter dekker behovet

Analyser fra NextGenTel viser at 8 av 10 husstander klarer seg godt med 100/100 Mbit/s. Dette bekreftes også i praksis: Målinger i NextGenTels nye app viser at 78 prosent av kundene kunne klart seg med 100/100 eller lavere hastighet.

Når vi samtidig vet at rundt 40 prosent av norske husholdninger er aleneboende, er det vanskelig å forstå hvorfor lave hastigheter ikke skal tilbys som standard i Fiberhub sitt produkttilbud.

Forbrukerne presses opp

En landsomfattende undersøkelse fra Infact viser at bare halvparten av forbrukerne vet hvilken bredbåndshastighet de har. Manglende bevissthet gjør det enkelt å presse kundene opp i hastigheter de i realiteten ikke trenger. Hastighetsjaget er bransjedrevet – ikke kundedrevet.

Når lave hastigheter fjernes fra grossisttilbudet, presses også laveste prispunkt i sluttbrukermarkedet opp. Det svekker både konkurransen og forbrukernes reelle valgfrihet.

Et usosialt hastighetspress

Dette er ikke bare en konkurranseutfordring, men også et usosialt press. Aleneboere, enslige forsørgere, eldre med lite behov for høye hastigeter og husholdninger med stram økonomi tvinges til å betale for kapasitet de verken etterspør eller har nytte av. Over tid undergraver dette både tilliten til bransjen og legitimiteten i prisnivåene.

Smalt produktspekter gir svakere konkurranse

Når aktører tilbyr tilnærmet identiske produkter, reduseres konkurransen i praksis til pris alene. Det presser marginene, bremser innovasjon og gir færre reelle valg. Husholdninger med ulike behov tvinges inn i samme produktmal, noe som øker misnøye og churn.

I slike markeder brukes bindingstid ofte som erstatning for verdi – et tegn på svak konkurransekraft, ikke sterk.

Et angrep på ARPU

Et smalt produktspekter er også et direkte angrep på bransjens ARPU. Når operatører skal konkurrere i organisasjonsmarkedet eller om rammeavtaler, er det avgjørende å kunne tilby andre og mer tilpassede produkter enn man tilbyr i massemarkedet.

Med et begrenset produktspekter forsvinner denne muligheten. Differensiering i verdi, kvalitet og funksjonalitet erstattes av ett eneste konkurransevirkemiddel: pris. Resultatet er pressede marginer og en utvikling der kostnadskutt blir viktigere enn verdiskaping.

Over tid bidrar dette til en selvpåført spiral i telekombransjen, der jakten på lavest mulig kostnader blir det eneste som gjør en forskjell.

Åpne nett må også være åpne i produktutforming

Skal Fiberhub fungere som en reell konkurranseplattform, må grossistproduktet inkludere lavere hastigheter som 50/50, 75/75 og 100/100, og gi rom for reell pris- og produktdifferensiering.

Fiberutbyggingen i Norge er i verdensklasse. Nå er det på tide at grossistmodellene kommer etter. Et paradoks i det norske bredbåndsmarkedet er at stadig høyere hastigheter ikke nødvendigvis gir bedre konkurranse. Når produktspekteret snevres inn, reduseres konkurransen til pris alene. Ekte konkurranse forutsetter differensiering – i verdi, kvalitet og tilpasning til kundenes faktiske behov.