Telekommentar

Gigabitsamfunnet – hvor mange får delta?

2022 blir det avgjørende året for fiberutbredelsen i Norge. Nesten 10 prosent av husstandene har ennå ikke høyhastighetsnett. Noen må nøye seg med FWA og hva duger det egentlig til.

Publisert Sist oppdatert

I dag ser vi oktober 2021 og kan konstatere at 2021 igjen blir et veldig sterkt fiberår. Ikke så heftig som 2020 da 180 000 nye husholdninger og bedrifter fikk fiber. Halvårstallene i år peker mot en fibervekst på om lag 150-155 000 nye fiberabonnenter og om lag 70 000 nye abonnenter på trådløst bredbånd (FWA). 76 000 xDSL ble rensket vekk i første halvår. Det er trolig mindre enn 90 000 igjen når vi når inngangen til 2022.

Det burde vært mer

Av disse 90 000 vil trolig FWA ta en solid porsjon. Spesielt nå når Altibox også blir 5G-operatør med spesiell fokus på trådløst bredbånd som supplement lengst ute i distriktene. Likevel kan fiberoperatørene få et tilsig fra xDSL på om lag 30 000. Men det er de som vil høste mest både fra sentralisering – les husstandsøkning i de store byene og omegn – og nedgang på koakskunder slik at fiberveksten i 2022 utmerket godt kan nå 130 000 nye kunder. Det burde vært mer! I det store bildet ser det ut til at kablet høyhastighetsnett neppe får den dekningsgrad på mer enn 92-93 prosent. Og når 2022 er over vil det bare være smuler igjen av kobberkunder. Sannsynligvis ikke stort mer enn 30 000. Sagt på en annen måte: Dekningsgraden i spredt bebygde områder vil være låst etter 2022-2023. Likevel vil den fortsatt øke en smule totalt fordi boligveksten i storbyene vil dra den oppover.

FWA når toppen

2021 og 2022 vil bli toppårene for FWA. Trådløst bredbånd vil deretter nødvendigvis synke raskt fordi xDSL-markedet er mettet og fiber vil dominere totalt som erstatning for koaks og også husstandsøkning. I realiteten er det fra 2025 bare hyttemarkedet som peker seg ut for trådløst bredbånd. Årsaken til det er at fiber er totalt overlegen og i tillegg har en utbredelse der markedsveksten vil skje – i byene og omegn – som gjør investeringene lønnsomme for operatørene og mest attraktivt for kundene.

De mest entusiastiske mobilstrategene tror på alvor at FWA i tettbebygde strøk kan bli en sterk konkurrent til fiber og at FWA-overbygging av fiber med høyhastighet kan bli et reelt alternativ slik at vi faktisk får infrastrukturkonkurranse i byene. Jeg skal ikke utelukke en slik utvikling på lang sikt, men det skal bygges eventyrlig kapasitet i mobilnettene før det kan skje. Først skal virtuelle lagdelte nett realiseres og basestasjonene skal bygges opp med enorm kapasitet. Husk at Verizon i USA har funnet at datamengden i fastnett er 500 GB månedlig og 12 GB i mobilnettene. I Norge knapt 7GB. Derfor er Verizon svært måteholden med løftene i forhold til mobiloperatørene i Norge. Vi fristes til å si at det er lett å love noe for mye mobilt når kostandene uansett er noe mindre enn med fiber til alle.

Det vil bli spesielt spennende å se hva Altibox-partnerne kan levere av høyhastighets FWA ute i distriktene. Er det noe Toril Nag hater så er det lavhastighetsnett. Deres inntreden i mobilverden forplikter.

Det vil bli spesielt spennende å se hva Altibox-partnerne kan levere av høyhastighets FWA ute i distriktene. Er det noe Toril Nag hater så er det lavhastighetsnett. Deres inntreden i mobilverden forplikter.

200 000 husstander utenfor gigabitsamfunnet?

I diskusjonen om hva vi som blir konsekvensen at den nesten magiske troen på trådløst bredbånd via 5G, er at over 200 000 husstander og bedrifter her i landet i overskuelig framtid vil være satt utenfor gigabitsamfunnet. På Telecom World i Ålesund var alle aktører samlet. Ingen kunne lover 1 Gbps via trådløst ute i distriktene. De fleste tror på at 100 Mbps nedstrøms er innen rekkevidde. Årsaken til begrensningene er ikke teknologisk. Kapasiteten via mange frekvenser og sterkt fortettet basestasjonsnett kan bli svært høy, men også FWA koster så mye for de få som bor spredt ute i distriktene at ingen operatør vil bygge slik kapasitet. Ifølge Telenor duger bare statlig tilskudd på en halv milliard bare til å gi 10 000 husstander FWA 100 Mbps – bare ¼ av hva den avgående regjeringen gjentatte ganger har hevdet. Fiber er dyrt til de som bor mest spredt. Men det er sannelig også FWA.

Da hjelper det selvsagt at tre nettoperatører – kanskje fire om Ice våkner – nå vil konkurrere også i det segmentet.

Noen av oss hadde håpet at regjeringen skulle innse at vi med den sterke satsingen på det mobile alternativet i realiteten i overskuelig framtid vil holde over 200 000 husstand er – kanskje 500 000 mennesker – utenfor en farbar vei til gigabitsamfunnet. Og det handler om mer enn det. Det dreier seg også om den sikkerheten vi i byene har meds både godt mobilnett og godt fastnett. Det vil ikke bli alle til del.

Det haster

Næringslivet har bedt om en milliard årlig i statlige tilskudd. Vi får en ny regjering. Basert på partienes tidligere alternative budsjetter ligger det derfra an til 500 millioner årlig. Veldig mye av det vil måtte gå til mobiloperatørene – i hovedsak Telenor og brorparten til FWA. Det er jo nemlig bare i 2022 fiberoperatørene kan dra nytte av dette grisgrendt. Deretter vil de møte FWA på veggene og dermed stengte dører.

Om den nye regjeringen vil ta et krafttak og spa opp den milliarden som så mange ber om hvert år i fem år, vil de bety lite for fiberdekningen etter 2022. Bevilgningene kommer for sent for å kunne drømme om full fiberdekning. Likevel støtter jeg et slikt tilskudd.

Jeg håper nemlig inderlig FWA kan levere iallfall 100 Mbps og at flest mulig kan få mer enn det. Det fortjener sannelig de som biter seg fast ute på bygdene og dermed opprettholder en noenlunde spredt bosetting i Norge. Skjønt – over 4 millioner av de 5,4 millioner innbyggerne her i landet bor tett ifølge SSB.

Ikke alle er enige med meg at siktemålet må være gigabitsamfunnet. De færreste har slike behov i dag, men med 60 prosent økning i datamengden i fastnettene årlig vil det tvinge seg fram. Alle nettinvesteringer har og må ha et langsiktig perspektiv. Også FWA. Derfor er vi dessverre alt i løpet av neste år i realiteten fanget i et nettilbud som trolig i grisgrendte strøk bare vil lever 1/10 av det gigakapasitet krever.

De som sier at FWA er nok for de som bor mest spredt eller i utilgjengelige områder i byene bør nå komme på banen og skissere en vei for alle til gigabitsamfunnet.

De som sier at FWA er nok for de som bor mest spredt eller i utilgjengelige områder i byene bør nå komme på banen og skissere en vei for alle til gigabitsamfunnet. Det inkluderer Altibox selvsagt med et særlig ansvar for kobberdødaren Telenor. Det vil ikke markedet løse der et marked ikke finnes. Derfor er akkurat det et spørsmål om statlig og dermed politisk innsats. Det er nemlig slik at det som er ulønnsomt for merkantile teleoperatører kan vært samfunnsmessig lønnsomt for nasjonen Norge. Vil vi utvikle arbeidsplasser i hele landet, sikre bosettingen i distriktene og minske presset på byene er uansett fem milliarder fra staten over fem år den rimeligste av alle infrastrukturtiltak som skal til.

Powered by Labrador CMS