Dekningsundersøkelsen 2021

Dekningsvekst bare på bygdene

Det ble i første halvår nesten ikke bygd mer høyhastighetsdekning i norske byer og tettsteder. Nesten hele høyhastighetsdekningen skjer nå i grisgrendte strøk.

Publisert Sist oppdatert

Det er en konklusjon vi kan trekke av de første tallene fra årets Dekningsundersøkelse som dessverre ennå ikke er klar med geografisk fordelt dekning. Undersøkelsen viser at totalt har bredbåndsdekningen på 100 Mbps nedstrøms økt med skarve 1,8 prosentpoeng mens den grisgrendt har økt med nesten 11 prosent – da utgjør 1,2 prosent av FWA-økning grisgrendt at 100 Mbps FWA.

Men mye gjenstår

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Denne tabellen er det som best viser dekningen for ulike hastigheter og teknologier. 86 prosent kan nå få 1 Gbps.</span>
Denne tabellen er det som best viser dekningen for ulike hastigheter og teknologier. 86 prosent kan nå få 1 Gbps.

Men la nå ikke det dekke over at det er i grisgrendte strøk det mangler mest høyhastighet. Det er 452 000 husstander som bor spredt og av disse er det fortsatt 163 000 husstander som ikke har høyhastighetsdekning. Det er om lag 75 000 husstander i byene som mangler slik dekning. Men det er der det meste av trådløst bredbånd er bygd og både tettheten i 5G basestasjoner vil naturlig være høyere slik at en mye større andel via denne teknologien vil få høyhastighetstilbud raskt.

Enkelt sagt – iallfall det siste halvåret er det bygd mye FWA i byene og mye fiber på bygdene. Men når det er sagt, finner vi ingen naturlig sammenheng mellom utviklingen i abonnementstall som bare i andre halvår er 77 000 nye på fiber og 28 000 nye på FWA og dekningstallene. På årsbasis fra forrige dekningsrapport i juli 2020 er utviklingen i abonnementstall på fiber 154 000 i privatmarkedet og solide 49 000 i bedriftsmarkedet - samlet 203 000.

Mer pålitelige tall

Det skulle selvsagt indikere høyere økning i dekningen. Det indikerer at dekningstallene var for høye i 2020 spesielt fordi Nkom skriver følgende: «I 2021 var det 25 tilbydere som ikke kunne oppgi adresser med «Homes Passed». Det er samlet sett om lag 72 000 adresser som er estimert på denne måten i årets undersøkelse. I 2020 var det til sammenligning 39 tilbydere som ikke kunne oppgi data om «Homes Passed», og det var om lag 321 000 adresser som derfor måtte estimeres.»

Dekningsundersøkelsen er det beste grunnlaget for å kartlegge de store geografiske forskjellene mellom både fylker og kommuner. I fjor viste den meget store forskjeller med klart flest udekkete på høyhastighet i Viken, Innlandet og Trøndelag og prosentvis mest udekket i Nordland. Fylker som Møre og Romsdal, Vestland og Troms og Finnmark greide seg bra. I år foreligger dessverre ikke de geografisk fordelte tallene før 21.oktober. Heller ikke abonnementstallene gir et skikkelig inntrykk av geografisk forskjeller fordi verken Telenor eller Telia oppgir geografisk fordelte tall.

Powered by Labrador CMS