Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland foreslår kun 204 millioner kroner til bredbåndsstøtte for 2022.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland foreslår kun 204 millioner kroner til bredbåndsstøtte for 2022.

Ba om en milliard – får 204 millioner

Regjeringen forslår 204 millioner kroner i bredbåndsstøtte for 2022.

Publisert

Tidligere i år kom det et massivt krav fra flere organisasjoner om at det man trengte til bredbåndsstøtte i årene fremover var 1 milliard kroner pr år i fem år. Dette kravet ble fremsatt av hele 17 organisasjoner. Tallet 1 milliard kroner var beregnet ut fra at det gjenstår 240 000 husstander uten dette tilbudet i Norge og at Stortinget har vedtatt at alle skal ha tilbud om bredbånd innen 2025.

Svaret fra Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland er altså en bevilgning for 2022 på 204 millioner kroner.

– Det er bare en femtedel av hva vi trenger. Vi trenger 1 milliard kroner hvert år i fem år for å få på plass den brebåndskapasitetens som trengs for å utvikle Norge i riktig retning, sier IKT-Norge sjef Øyvind Husby.

Må sette lit til ny regjering

Med en så liten direkte støtte til bredbåndsutbyggingen må man nå sette sin lit til at den nye regjeringen trår til og endrer dette betydelig. Med et distriktsorientert Senterparti i regjeringen er det også mye som tyder på at denne støtten kommer til bli endret og økt, men sikker kan man jo aldri være.

– Nå setter vi vår lit til at den nye Regjeringen gir midler til å bygge ut bredbånd, slik at vi kan oppheve det digitale klasseskillet, sier Husby.

Bredbånd til alle

I sitt forslag til Statsbudsjett for 2022 påpeker regjeringen at målet med at det skal være et tilbud til alle husstander med minst 100 Mbit/s står fast. Et av virkemidlene for å oppnå dette kommer gjennom en utbygging av FWA, fast mobilt bredbånd. Dette har Telenor, Telia og Altibox forpliktet seg til å bygge ut i forbindelse med 5G-auksjonen tidligere i år.

Sikkerhet

I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen også å bevilge 153,5 millioner kroner til en forsterkning av telesikkerhet og beredskap. I tillegg foreslås det også bevilget 10 millioner kroner en innkjøpsordning for å sikre telefontjenester og internettilgang. Dette er et sikkerhetstiltak for å sikre at kommuner har tilgang til kommunikasjon hvis det oppstår nødsituasjoner knyttet til store hendelser.

Hvor ble det av studentene?

I sitt forslag for 2022 er det ikke foreslått så mye som en enste ny IKT-studentplass. Dette rimer dårlig med at man anslår at det er behov for 66 prosent flere arbeidstakere med denne typen utdanning frem mot 2030.

– Vi er på full fart inn i en kompetansekrise for både privat og offentlig sektor. Derfor hadde vi håpet på minst 500 nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet, og et løft for etter- og videreutdanning. Den største trusselen mot at Norge ikke skal lykkes med helt nødvendig omstilling mot et bærekraftig samfunn, er mangel på kompetanse og arbeidskraft, sier Husby.

Powered by Labrador CMS