Gigabit til alle? Slik ser det dessverre ikke ut til å bli

For mange husstander og bedrifter som har ventet i årevis, var håpet stort: Nå skulle den halvgode mobilløsningen endelig byttes ut med et varig tilbud.

Men slik ser det dessverre ikke ut til å bli.

Retningslinjene treffer feil

Det som sjelden blir kommentert i debatten, er at retningslinjene for bredbåndstilskudd de siste årene bare har åpnet for støtte til adresser som mangler 100 Mbps.

Med dagens mobilnett har mange allerede hatt slik hastighet – og dermed falt utenfor ordningen med tilskudd.

Enda verre er det at mobildekning beregnes teoretisk. Adresselistene som avgjør hvem som får støtte, bygger altså på beregnet – ikke faktisk – dekning.

Resultatet? Flere merkelige situasjoner, der én adresse får støtte, mens naboen på andre siden av veien blir stående igjen uten.

Ulikhet i bygdene

Noen utbyggere har klart å fange opp flere adresser underveis. Men mange bygder og grender står nå igjen med en ujevn blanding av fiber (FTTH) og trådløst bredbånd (FWA).

Noen har gigabit-hastighet, andre ikke. Og at det skal bli midler nok til å bygge ut disse områdene fullt ut, virker lite sannsynlig.

Både utbyggere, kommuner og fylkeskommuner hadde sett fram til en ny utbyggingsrunde der alle stilte likt.

Flere kommuner har til og med utsatt søknader om støtte i påvente av nye regler.

Derfor er det ekstra skuffende at det nå ser ut til å bli så lite igjen av midlene til å fullføre de områdene som står igjen.

Sikkerhet handler også om fiber

Sikkerhet og robusthet er viktig – ingen er uenig i det.

Men også mer fiber gir sikkerhet: Kabler som ligger trygt i bakken, upåvirket av vær og vind.

Med litt bedre planlegging kunne man prioritert hus og virksomheter som faktisk er i bruk, og kanskje latt de mest kostbare eller ubebodde adressene vente.

Da kunne langt flere fått reelt bredbånd – både private og næringsdrivende.

Nå må staten levere

Til slutt må NKOM fortsette arbeidet med å få på plass en notifisert ordning for offentlig tilskudd, til både fiber- og mobilutbygging.

Det er avgjørende for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne bidra med egne midler – nå som staten selv ikke gjør det.Vi trenger varige, bærekraftige og robuste løsninger. Så får vi se om staten til slutt vil levere.