Kommentar

- Alt ved statsbudsjettet i høst bør de rødgrønne innfri kraftig økt bredbåndstilskudd, skriver Arne Joramo.

Rødgrønne løfter må oppjusteres

Publisert Sist oppdatert

Valget ga et solid flertall til de rødgrønne selv om det fortsatt er usikkert hvem som blir med Arbeiderpartiet i regjering. To forhold ble åpenbare ved valgutfallet. Venstredreiningen var åpenbar og distriktspolitikken spilte en betydelig rolle.

Bredbånd er god distriktspolitikk

Målet om bredbånd til alle er først og fremst distriktspolitikk. Vi som bor tett har allerede et suverent bredbåndstilbud og mange av oss også 5G mobilnett der vi ferdes mest. Det er de ca. 100 000 husstandene som bor mest spredt i dette landet som ikke har fullverdig bredbånd. Og det er her fokus fra statlige myndigheter bør ligge.

Kort sagt: Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt for operatørene å bygge til den ytterste bebodde øy.

Arne Joramo

Den avgåtte regjeringen har vært tilbakeholden med tilskudd og satt sin lit til at markedskreftene skal løse biffen også der intet marked er. Markedet har løst 90 prosent høyhastighetsdekning, men vil ikke løse resten. Ikke bare er investeringene skyhøye for hver husstand. Også operatørenes driftskostnader er høye. Og merk: Det gjelder både fiber og trådløst bredbånd. Kort sagt: Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt for operatørene å bygge til den ytterste bebodde øy.

Målet i sikte, men…

Kobbersaneringen med pandemiens oppvåknings-effekt satte fart i både fiberutbygging i fjor og i år. 250 000 husstander fikk enten fiber eller FWA i fjor. Over 200 000 også i år.

Men dermed er det ikke gitt at alle får adgang til gigabitsamfunnet. På Telecom World i Ålesund nylig merket vi oss at verken Telenor eller Telia kunne love 1 Gbps til alle nedstrøms – i høyden 100 Mbps ved utgangen av 2025. Og selv det koster flesk.

Men det er fullt mulig. En milliard kroner årlig i fem år er tilstrekkelig til at alle får adgang til gigabitsamfunnet. Det har 18 tunge næringslivsorganisasjoner krevd med NHO i spissen. Og en undersøkelse NRK har utført viser at svært mange kommuner setter bredbånd på andreplass på ønskelisten etter arbeidsplasser.

Bredbånd er ikke alene det som skal til for å redusere fraflyttingen fra bygdene og begrense presset på byene. Men av alle tiltak det klart billigste. I statens samferdselsbudsjett forsvinner nesten bredbånd. Men for de som bor spredt er det en betingelse både for bosetting og næringsutvikling.

Hev blikket

Arne Joramo

På Telecom World i Ålesund fikk vi verken av Høyre eller Arbeiderpartiet noe løfte om den etterspurte milliarden. Men både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flere ganger i sine alternative budsjett foreslått 500 millioner i tilskudd. Nå bør de legge øret til bakken og gi både fraflyttingskommuner og næringsliv det de ber om. Det bør ikke være noe vanskelig å skjønne at det er fullt mulig innenfor budsjettrammene og at det haster. For det er nå det skjer. Om tre år er den siste kobberkunde vekk. Da vil vi kanskje se at noen sitter igjen med smalbånd.

Det er også påkrevd med et mye sterkere transportnett og duplisering i både mobilnett og fastnett mange steder. Det kreves mye mørk fiber innenlands skal hele landet komme inn på datasenterkartet. I dag er det Norge kun sør for en aksje Bergen-Oslo som står på det kartet. Mye er ugjort før nettene når et skikkelig sikkerhetsnivå.

I det store bildet greide et fattig Norge å bygge kobbernettene til enhver avkrok. Det har bidratt til at det fortsatt bor folk over alt i dette landet. Fiberoperatørene har gjort nesten alt i denne omgang. Nå trengs det bare litt før vi er i mål med digital infrastruktur. Og det er grønn omstillingspolitikk. 15 prosent av klimautslippene kan bekjempes med digitalisering, heter det i en rapport. Og enda mer viktig er det i Norges omstilling fra en oljedrevet økonomi til et lavutslippssamfunn.

De rødgrønne har mye å krangle om. Bredbånd burde det være lett å enes om.

Powered by Labrador CMS