Debatt: Robuste nett
Robuste nett – mer enn kun kabler
Robuste nett er hett tema for tiden og ikke minst særdeles viktig både i den tiden vi står i med tanke på sikkerhet og beredskap, men også som følge av klimaendringer med de konsekvensene det kan medføre.
Fiberforeningen, DSB, IKT Norge, NKOM er eksempler på organisasjoner som har dette temaet på blokken. Veldig bra.
Men i mine øyne er robuste nett mer enn kun kabler som skal henge sammen på kryss og tvers i landet vårt. Jeg vet jeg setter det litt på spissen, men det vi hører mest om er finansiering, eierskap, redundans og så videre. Det er selvsagt viktige forutsetninger som må bli avklart.
Samtidig er det et nivå jeg føler kommer noe i skyggen av diskusjonen, nemlig drift og overvåking. De fleste nettselskaper har bygget nettene på sin måte, har sin egen dokumentasjon på ulike plattformer, egne driftssystemer som i mange tilfeller er tilpasset sitt lokale behov med ulike standarder.
Som kjent er den fiberbaserte infrastrukturen bygget over tre nivåer, henholdsvis:
- Stamnett / backbone som er det overordnede nettet med høy kapasitet som knytter sammen regioner, byer og ofte land. Kan sammenliknes med Statnett på strømsiden
- Distribusjonsnett / mellomlaget som fordeler kapasitet til ulike områder, kommuner, bydeler med videre
- Aksessnett / sluttbrukernettet frem til boliger, bedrifter og så videre
Leserne er jo kjent med dette fra før, men velger likevel å ta det med her.
Dette likner veldig på samme nivådeling som finnes på strømsiden, Statnett SF (transmisjon), regionale nett, og lokalnett. Statnett drifter, overvåker og vedlikeholder transmisjonsnettet. Med andre ord har et totalansvar for transmisjonsnettet. Om dette kan kopieres direkte til fremtidens fiberbaserte transportnett skal jeg ikke mene så mye om.
Men at det må etableres et drifts, overvåkings- og vedlikeholdsregime for fremtidens landsdekkende transportnett er vel utvilsomt. Uten en enhetlig, skalerbar og transparent driftsplattform blir vi sårbare og lite proaktive med tanke på hendelser som kan oppstå.
Dette er selve ryggraden i det totale den totale infrastrukkturen. Nettet skal sikre til enhver tid sikre kommunikasjon med forsvar, helsesektoren, politi, kommuner, sivilforsvar, transportsektoren, kraftsektoren for å nevne noen segmenter. Da blir et samkjørt og effektivt driftsmiljø selve hjertet i nettet og helt kritisk for et velfungerende nett.
Kunne man tenke seg at Staten tok ansvaret og eierskapet til stamnettet tilsvarende det som er tilfelle for Statnett? Det er kanskje noe urealistisk å tenke seg da fibernettene inntil nå i stor del har vært bygget for kommersielle formål
Poenget med dette innlegget er å løfte driftsaspektet i tillegg til den fysiske infrastrukturen. Det er en kompleks nettverden alle nivåene sett i sammenheng. Det skal ikke bare henge sammen, men også driftes.
LES OGSÅ:
-
Nkom dobler utbyggingstakten for forsterket ekom
I år ruller Nkom ut forsterket ekom i 20 nye kommuner – dobbelt så mange som i fjor. Tiltakene skal sikre at mobilnettet fungerer i minst 72 timer under strømbrudd, mot dagens 2–4 timer for de fleste basestasjoner.
-
«Forsvarlig sikkerhet» – et krav uten fasit
Alle norske ekomtilbydere er lovpålagt å tilby «forsvarlig sikkerhet» i fred, krise og krig. Men hva som er forsvarlig nok, er ikke hugget i stein – og trusselbildet som definerer svaret, har endret seg vesentlig de siste årene.
-
Eidsiva bygger ny fiberkorridor mellom Oslo og Trondheim
Eidsiva etablerer en ny fiberstrekning fra Elverum til Melhus for å fullføre en sammenhengende Oslo–Trondheim-forbindelse. Prosjektet ferdigstilles fasevis i løpet av 2027.
-
Kommunene må prioritere robustheten høyere
Telenor har investert 14 milliarder kroner på robusthet i sine nett de siste fem årene. Men kommunene etterspør det sjelden når de kjøper mobiltjenester – og Telenor advarer om at de da kan miste mulighetene for å få bedre dekning, sikkerhetspakker og robusthetsfunksjonalitet.